29. Kjære, la meg få dra, sa han, for ætten vår holder offerfest der i byen, og min bror har bedt meg komme. Har du godvilje for meg, så la meg få dra hjem og hilse på mine frender! – Derfor er han ikke kommet til kongens bord.»
30. Da ble Saul rasende på Jonatan og sa til ham: «Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Var det ikke det jeg visste at du har utvalgt deg denne Isai-sønnen til skam for deg selv og til skam for din mor som fødte deg.
31. Så lenge Isai-sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for han skal dø!»
32. «Hvorfor skal han dø?» spurte Jonatan. «Hva galt har han gjort?»
33. Men Saul løftet spydet og ville støte det gjennom ham. Da skjønte Jonatan at faren ville drepe David.
34. Han reiste seg fra bordet i brennende harme og smakte ikke mat den andre nymånedagen. Han hadde vondt av David, fordi faren hadde hånet ham.
35. Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til den tid han hadde avtalt med David, og han hadde en smågutt med seg.
36. Han sa til gutten: «Spring og finn pilene som jeg skyter!» Mens gutten sprang, skjøt han pilen forbi ham.
37. Og da gutten kom til det stedet hvor den lå, den pilen Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter ham: «Ligger ikke pilen bortenfor deg?»