13. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis min far finner for godt å føre ulykke over deg, og jeg ikke varsler deg og hjelper deg til å komme unna, så du kan dra din vei i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.
14. Så lenge jeg lever, må du vise godhet mot meg slik som Herren gjør. Og når jeg dør,
15. ta da aldri din godhet fra min ætt! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden,
16. måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men bestå sammen med Davids ætt! Måtte Herren ta hevn over Davids fiender!»
17. Så sverget Jonatan enda en gang sin ed for David, fordi han holdt av ham; han hadde David inderlig kjær.
18. Siden sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymånedagen, og du vil bli savnet når din plass er tom.
19. Men i overmorgen blir du savnet enda mer. Da skal du gå til det sted hvor du gjemte deg den dagen ugjerningen skulle ha vært utført, og sette deg ved siden av steinrøysen der.
20. Så skal jeg skyte tre piler bort imot den, som om jeg skjøt til måls,
21. og sende gutten min av sted for å finne pilene. Dersom jeg sier til gutten: Pilene ligger på denne siden av deg, hent dem! så kan du komme fram. Du kan være trygg; så sant Herren lever, det er ingen fare.
22. Men sier jeg til gutten: Pilene ligger bortenfor deg, så dra din vei! For da vil Herren at du skal dra bort.
23. Når det gjelder det løftet vi har gitt hverandre, jeg og du, så vil Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg.»
24. Så gjemte David seg ute på marken.Nymånedagen kom, og kongen satte seg til bords for å spise.
25. Han satt på sin vanlige plass, i høysetet ved veggen. Jonatan satte seg rett imot ham, Abner satt ved siden av Saul; men Davids plass stod tom.