19. Moren laget hvert år en liten kjortel til ham. Den tok hun med når hun sammen med mannen sin drog opp for å bære fram det årlige slaktofferet.
20. Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Måtte Herren gi deg barn igjen med denne kvinnen istedenfor ham som hun bad om for Herrens skyld.» Så drog de hjem igjen.
21. Herren tok seg av Hanna, og hun ble med barn. Hun fikk tre sønner og to døtre. Men gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22. Eli var nå meget gammel. Da han fikk høre hva sønnene hans gjorde mot alle israelittene, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet,
23. sa han til dem: «Hvorfor gjør dere slikt? Jeg hører alle mennesker tale om deres onde ferd.
24. Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte som går om dere i Herrens folk, etter det jeg hører.
25. Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham?» Men de hørte ikke på faren, for Herren ville at de skulle dø.
26. Gutten Samuel vokste og ble stor og var til glede både for Herren og for mennesker.
27. Det kom en gudsmann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg for din fars ætt da den var i Egypt og måtte trelle for farao og hans menn.
28. Og jeg valgte den ut blant alle Israels stammer til å gjøre prestetjeneste for meg, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære presteklær for mitt åsyn. Din fars ætt har jeg gitt retten til alle israelittenes ildoffer.
29. Hvorfor viser du forakt for mitt slaktoffer og mitt grødeoffer som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere feter dere med det beste av alle offergavene som mitt folk Israel bærer fram?