10. De som strider mot Herren, ¬går til grunne.Han lar det tordne over dem ¬fra himmelen,Herren dømmer den vide jord.Måtte han gi sin konge styrkeog gi sin salvede stor kraft!
11. Så drog Elkana hjem til Rama. Men gutten ble der og gjorde tjeneste for Herren, og Eli, overpresten, hadde tilsyn med ham.
12. Elis sønner var gudløse menn. De kjente ikke Herren
13. og brydde seg ikke om hva prestene hadde rett til å kreve av folket. Når noen bar fram et slaktoffer, kom prestens tjener mens de kokte kjøttet. Han hadde med seg en tretindet gaffel.
14. Den stakk han ned i pannen eller gryten, kjelen eller krukken, og alt det som kom opp med gaffelen, tok presten selv. Slik bar de seg at mot israelittene som kom til Sjilo.
15. Enda før de hadde brent fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: «Hit med stekekjøtt til presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
16. Dersom mannen da svarte: «Først må fettet brennes, siden kan du ta det du vil,» så sa tjeneren: «Nei, gi meg det straks, ellers tar jeg det med makt.»
17. Den synden de unge mennene gjorde for Herrens åsyn, var meget stor; de ringeaktet Herrens offer.
18. Imens gjorde Samuel tjeneste for Herren; alt som gutt bar han presteklær av lin.
19. Moren laget hvert år en liten kjortel til ham. Den tok hun med når hun sammen med mannen sin drog opp for å bære fram det årlige slaktofferet.
20. Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Måtte Herren gi deg barn igjen med denne kvinnen istedenfor ham som hun bad om for Herrens skyld.» Så drog de hjem igjen.
21. Herren tok seg av Hanna, og hun ble med barn. Hun fikk tre sønner og to døtre. Men gutten Samuel vokste opp hos Herren.