1. Da Jonatan hadde hørt samtalen mellom David og Saul, kjente han seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv.
2. Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke mer få vende tilbake til sitt hjem.
3. Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv.
4. Han tok av seg kappen han hadde på, og gav den til David, og likedan krigsklærne, sverdet, buen og beltet.
5. David drog ut i krigen, og han hadde lykken med seg i alle de oppdrag Saul gav ham. Derfor satte Saul ham over stridsmennene, og han var godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
6. Men så hendte det da de kom hjem, da David vendte tilbake etter at han hadde felt filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med sang og dans, med trommer, gledesrop og spill.
7. Og mens de spilte og danset, sang de:«Saul slo tusener,men David har slått titusener.»
8. Da ble Saul brennende harm. Han mislikte dette verset og sa: «De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler det bare at han får kongedømmet.»
9. Fra den dagen så Saul skjevt til David.
10. Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag. Saul hadde et spyd i hånden.
11. Han løftet spydet og tenkte: «Jeg vil støte det gjennom David og inn i veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger.
12. Da ble Saul redd David; for Herren var med ham, men Saul hadde han forlatt.