38. Så lot Saul David få sin egen rustning, satte en bronsehjelm på hodet hans og tok på ham en brynje.
39. David bandt sverdet hans om seg utenpå klærne og ville til å gå; men han hadde aldri prøvd det før. «Jeg greier ikke å gå med dette på meg,» sa han til Saul; «jeg er ikke vant til det.» Så la han det av seg,
40. og i stedet tok han staven sin i hånden, lette seg ut fem glatte steiner i bekkefaret og la dem i gjetervesken som han hadde med seg. Slyngen hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren.
41. Imens kom filisteren stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42. Da filisteren så fram for seg, fikk han øye på David, men enste ham ikke. David var jo bare unggutten, rødkinnet og vakker å se til.
43. «Tror du jeg er en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» ropte filisteren til David. Og han forbannet David ved sin gud.
44. «Kom hit til meg,» sa han, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.»
45. David svarte: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet.
46. I dag vil Herren gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg. Og liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden, så hele verden kan skjønne at Israel har en Gud.
47. Og alt dette folket som er samlet, skal skjønne at det ikke er med sverd og spyd Herren gir seier. Det er Herren som rår for krigen, og han vil gi dere i vår makt.»
48. Da nå filisteren fór opp og kom bortover mot David, sprang David brått fram fra fylkingen, mot filisteren.
49. Han stakk hånden ned i vesken og tok opp en stein, kastet den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen gikk dypt inn i pannen på ham, og han stupte med ansiktet mot jorden.
50. Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han felte filisteren og slo ham i hjel, enda han ikke hadde noe sverd i hånden.
51. David sprang bort til filisteren, tok sverdet hans og drog det ut av sliren og drepte ham. Så hogg han hodet av ham.Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
52. Men israelittene og judeerne stormet fram med høye krigsrop og forfulgte dem til bortimot Gat og helt til portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien fra Sja’arajim like til Gat og Ekron.
53. Da forfulgte ikke israelittene filisterne lenger, men vendte tilbake og plyndret leiren deres.
54. David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
55. Da Saul så at David gikk ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren sin: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» «Så sant du lever, konge,» svarte Abner, «det vet jeg ikke.»
56. Kongen sa: «Finn ut hvem denne unggutten er sønn av.»