24. Alle israelittene flyktet for Goliat straks de fikk se ham; de var meget redde.
25. En av dem sa: «Ser dere den mannen som kommer fram der? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel.»
26. David spurte de mennene som stod sammen med ham: «Hva var det han skulle få, den mannen som feller filisteren og tar en slik vanære bort fra Israel? Hvem er han vel, denne uomskårne filisteren, som våger å håne den levende Guds fylkinger?»
27. Folket gjentok det som var sagt: Det og det får den som feller ham.
28. Eliab, Davids eldste bror, hørte hva han talte med mennene om. Han ble harm på David og sa: «Hva vil du her? Hvem har du fått til å gjete den lille saueflokken ute i ødemarken? Jeg kjenner de store tankene dine og vet hvor ond du er. Du er kommet hit ned for å se på slaget.»
29. «Hva galt har jeg nå gjort?» svarte David. «Jeg må da ha lov til å snakke!»
30. Så vendte han seg fra ham til en annen og gjentok spørsmålet, og folket gav ham det samme svaret som første gang.