21. Men folket tok en del småfe og storfe av byttet, det beste av det som var bannlyst, for å ofre det til Herren din Gud her i Gilgal.»
22. Da sa Samuel:«Bryr Herren seg om brennoffer ¬og slaktoffersom han bryr seg om lydighet ¬mot Herrens ord?Nei, lydighet er bedre ¬enn slaktofferog villighet bedre ¬enn fett av værer.
23. Trass er jevngodt ¬med spådoms-synd,gjenstridighet er ¬som avgudsdyrkelse.Fordi du har forkastet ¬Herrens ord,har han forkastet deg ¬som konge.»
24. Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet; for jeg har overtrådt Herrens ord og dine påbud. Jeg var redd folket og gav etter for dem.
25. Men tilgi nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren.»
26. Samuel svarte: «Jeg blir ikke med deg tilbake. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg; du skal ikke lenger være konge over Israel.»
27. Dermed snudde Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten på kappen hans, så den revnet.
28. Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, en som er bedre enn du.
29. Han som er Israels ære, lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske så han trenger å angre.»
30. Saul svarte: «Jeg har syndet. Men vis meg likevel ære mens de eldste i folket mitt og hele Israel er til stede. Bli med meg tilbake så jeg kan tilbe Herren din Gud.»