4. På hver side av skaret der Jonatan prøvde å komme over til filisternes forpost, var det en berghammer. Den ene hammeren kalles Boses og den andre Senne.
5. Den ene stiger rett opp på nordsiden, midt imot Mikmas, den andre på sørsiden, midt imot Geba.
6. Jonatan sa til våpensveinen sin: «Kom, så drar vi over til forposten til disse uomskårne. Herren hjelper oss nok. For ingen ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få.»
7. Våpensveinen svarte: «Gjør alt det du har i sinne. Gå bare på! Jeg skal følge deg hvor du vil.»
8. Da sa Jonatan: «Nå drar vi over til mennene der borte, så de får øye på oss.
9. Sier de da: Stå stille til vi kommer bort til dere, så blir vi stående der vi er, og går ikke opp til dem.
10. Men sier de: Kom opp til oss, så tar vi det som tegn på at Herren har gitt dem i vår hånd, og vi går opp.»
11. Da filisterne kunne se dem fra forposten, sa de: «Se, der er det noen hebreere som er kommet ut av hulene de har gjemt seg i.»
12. Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpensveinen hans: «Kom opp til oss, så skal vi si dere noe.» Da sa Jonatan til våpensveinen: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels vold.»
13. Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og våpensveinen fulgte ham. Jonatan hogg dem ned, og våpensveinen kom etter og gjorde det av med dem.
14. I dette første angrepet som Jonatan og våpensveinen hans gjorde, felte de om lag tjue mann på en strekning som svarer til halvparten av det som kan pløyes på en dag.
15. Da kom det redsel over hele hæren, både i leiren og ute på marken. Til og med forposten og herjeflokken skalv av skrekk, og jorden ristet. Det var Gud som slo alle med redsel.
16. Sauls vaktposter i Gibea i Benjamin så at fiendehæren var i oppløsning og bølget hit og dit.
17. Da sa Saul til folket som var med ham: «Hold mønstring og finn ut hvem av våre som mangler.» Så holdt de mønstring, og det viste seg at Jonatan og våpensveinen hans var borte.