22. Da de israelittene som hadde gjemt seg i Efraim-fjellene, fikk høre at filisterne var på flukt, satte de etter dem og ble med i striden, de også.
23. Slik hjalp Herren Israel den dagen.Striden bredte seg mot Bet-Aven,
24. og det røynte hardt på for israelittene den dagen. Men Saul tok folket i ed og sa: «Forbannet være den som tar til seg mat før det er blitt kveld og jeg har fått hevn over mine fiender.» Derfor var det ingen i hæren som smakte mat.
25. På marken var det vokskaker med honning i.
26. Da folket kom over vokskakene, så de at de var fulle av honning, men ingen tok noe av det i munnen. Slik ærbødighet hadde folket for eden.
27. Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde tatt folket i ed. Han rakte ut staven som han hadde i hånden, og stakk enden av den ned i en vokskake og tok honningen i munnen. Da fikk han glansen i øynene tilbake.