6. Jeg vil ikke møte i deres råd,vil ikke være med i deres ¬forsamling.For i sinne slo de menn i hjel,og egenrådig skamskar de ¬okser.
7. Forbannet være så heftig ¬en harme,et sinne så veldig som deres!Jeg vil splitte dem i Jakobog spre dem utover i Israel.
8. Juda, deg priser dine brødre;din hånd tar fiendene i nakken,din fars sønner bøyer seg ¬for deg.
9. En løveunge er Juda!Fra rov er du kommet hjem, ¬min sønn.Han legger seg til ro ¬og strekker seg som løven,som løvinnen – hvem våger ¬å vekke ham?
10. Kongespir skal ikke vike ¬fra Judaeller herskerstav fra hans føttertil den rette kongen kommer,han som folkene skal lyde.
11. Han binder sitt esel i vintreet,sin fole ved den edle ranke.Han vasker sin kledning i vin,sin kjortel i drueblod.
12. Hans øyne er mørkere enn vin,hans tenner er hvitere enn melk.
13. Sebulon bor ved havets kyst,ved stranden der skipene ¬legger til,med ryggen vendt mot Sidon.
14. Jissakar er et sterkbygd eselsom ligger mellom kløvkurvene.
15. Han så at det var godt å hvile,og at landet var fagert.Da bøyde han nakken ¬under byrdenog ble en ufri trell.
16. Dan skal dømme sitt folk,han som de andre Israels ¬stammer.
17. Dan skal være en slange ¬ved veien,en farlig slange på stien;den biter hesten i hælene,så rytteren faller bakover.
18. – Jeg venter på din frelse, ¬Herre.
19. Gad blir overfalt ¬av røverflokker,men faller selv i hælene på dem.
20. Asjers føde er fet,han setter fram kongelige ¬retter.
21. Naftali er en hind som løper fritt;han taler fagre ord.
22. Josef er et ungt frukttre,et ungt frukttre ved kilden;grenene klatrer opp ¬etter muren.
23. Bueskytterne egget ham,de skjøt og satte etter ham.
24. Men hans bue er fast og sterk,smidige er hans armer ¬og hender.Han får hjelp av Jakobs ¬Veldige,av ham som er hyrden, ¬Israels Klippe,
25. av din fars Gud – han skal ¬hjelpe deg,Gud Den Allmektige – han ¬signe degmed signing fra himmelen ¬oventil,med signing fra havdypet ¬der nede,med signing fra bryst ¬og morsliv.