14. Men Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, enda han var den yngste, og sin venstre la han på hodet til Manasse. Han la altså armene i kors; for Manasse var jo den eldste.
15. Så velsignet han Josef og sa:«Mine fedre Abraham og Isakvandret for Guds åsyn.Den Gud som var min hyrdefra jeg ble født, til denne dag,
16. engelen som fridde meg ¬fra alt det onde,han velsigne guttene:I dem skal mitt navn leve ¬videre,og Abrahams og Isaks, ¬mine fedres, navn.Måtte de bli tallrike i landet!»
17. Da Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, mislikte han det. Han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.