11. Josef lot da faren og brødrene bosette seg i Egypt. Han gav dem jord i Ramses-bygden, den beste delen av landet, som farao hadde sagt ham.
12. Og Josef sørget for brød til sin far, sine brødre og hele sin fars hus og gav dem i forhold til barnetallet.
13. Det fantes ikke brød i hele landet; for uåret var svært hardt. Både Egypt og Kanaan var utmattet av hungersnøden.
14. Josef samlet da alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan; han fikk dem for kornet som folk kjøpte. Og Josef brakte pengene til faraos hus.
15. Men da det var slutt med pengene både i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød! Skal vi dø for øynene på deg? Vi har ikke mer penger.»
16. Josef svarte: «Kom hit med buskapen deres, så skal jeg gi dere brød for feet, hvis dere ikke har mer penger!»
17. Da kom de til Josef med buskapen sin, og han gav dem brød for hestene, småfeet, storfeet og eslene. Slik sørget han for dem med brød det året, og for det fikk han hele deres buskap.
18. Så gikk året til ende, og året etter kom de til ham og sa: «Herre, vi vil ikke skjule for deg at det er slutt med pengene. Og buskapen vår har du også fått. Nå har vi ikke annet igjen å by deg, herre, enn oss selv og vår jord.
19. Hvorfor skal vi gå til grunne for øynene på deg, både vi og vår jord? Kjøp oss og jordveien vår for brød, så skal vi med vår jord være treller under farao! Gi oss såkorn, så vi berger livet, og jorden ikke legges øde!»