8. Hamor snakket med dem og sa: «Sikem, min sønn, er bundet til datteren deres med hele sin sjel. La ham få henne til kone!
9. La oss komme i svogerskap med hverandre! Gi oss døtrene deres, og ta selv våre døtre til ekte!
10. Slå dere ned hos oss, så skal landet ligge åpent for dere. Her kan dere bo og dra fritt omkring og skaffe dere eiendom.»
11. Sikem sa til hennes far og hennes brødre: «Om dere bare kan godta meg, så skal jeg gi dere det dere ber om!
12. Krev en høy brudesum og en stor gave av meg! Jeg skal gi det dere vil ha, bare jeg får piken til kone.»
13. Da gav Jakobs sønner Sikem og hans far Hamor et svikefullt svar, fordi han hadde krenket deres søster Dina.
14. De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjøre. Å gi vår søster til en uomskåret mann, det ville være en skam for oss.
15. Bare på ett vilkår kan vi gjøre som dere vil: at dere blir som vi og lar alle menn hos dere omskjære.
16. Da skal vi gi dere våre døtre og selv ta døtrene deres til ekte, og bo sammen med dere, så vi blir ett folk.
17. Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi vår søster og drar bort.»
18. Både Hamor og hans sønn Sikem syntes godt om det de sa.
19. Den unge mannen drygde ikke med å gjøre dette. For han var glad i Jakobs datter, og det var han som var den fremste i hele sin fars hus.
20. Så gikk Hamor og Sikem, hans sønn, til porten i byen sin og sa til mennene i byen:
21. «Disse menn er vennligsinnet mot oss. La dem bo her i landet og dra fritt omkring i det! Landet er jo vidt nok for dem på alle kanter. Vi vil ta deres døtre til ekte og gi dem døtrene våre.
22. Men bare på ett vilkår vil mennene rette seg etter oss og bo sammen med oss, så vi blir ett folk: Alle menn hos oss må la seg omskjære, likesom de er omskåret selv.