4. Siden sa Sikem til Hamor, sin far: «La meg få denne piken til kone!»
5. Jakob fikk høre at Sikem hadde krenket Dina, hans datter. Sønnene var ute i marken med buskapen, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
6. Hamor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å snakke med ham.
7. Da Jakobs sønner fikk høre det, kom de hjem fra marken. De var forbitret og fulle av harme. For det var en skjenselsdåd Sikem hadde gjort mot Israel da han lå med Jakobs datter. Slikt skulle aldri skje!
8. Hamor snakket med dem og sa: «Sikem, min sønn, er bundet til datteren deres med hele sin sjel. La ham få henne til kone!
9. La oss komme i svogerskap med hverandre! Gi oss døtrene deres, og ta selv våre døtre til ekte!
10. Slå dere ned hos oss, så skal landet ligge åpent for dere. Her kan dere bo og dra fritt omkring og skaffe dere eiendom.»
11. Sikem sa til hennes far og hennes brødre: «Om dere bare kan godta meg, så skal jeg gi dere det dere ber om!
12. Krev en høy brudesum og en stor gave av meg! Jeg skal gi det dere vil ha, bare jeg får piken til kone.»
13. Da gav Jakobs sønner Sikem og hans far Hamor et svikefullt svar, fordi han hadde krenket deres søster Dina.
14. De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjøre. Å gi vår søster til en uomskåret mann, det ville være en skam for oss.
15. Bare på ett vilkår kan vi gjøre som dere vil: at dere blir som vi og lar alle menn hos dere omskjære.
16. Da skal vi gi dere våre døtre og selv ta døtrene deres til ekte, og bo sammen med dere, så vi blir ett folk.
17. Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi vår søster og drar bort.»
18. Både Hamor og hans sønn Sikem syntes godt om det de sa.
19. Den unge mannen drygde ikke med å gjøre dette. For han var glad i Jakobs datter, og det var han som var den fremste i hele sin fars hus.