17. Så bød han den første trellen: «Når min bror Esau møter deg og spør hvem du tilhører, hvor du skal hen, og hvem som eier den flokken du driver,
18. da skal du si: Den tilhører din tjener Jakob; det er en gave han sender til deg, min herre Esau. Og snart kommer han selv etter.»
19. Også den andre og den tredje trellen og alle de andre som fulgte med flokkene, bød han å si det samme til Esau når de møtte ham:
20. «Dere skal si: Snart kommer også din tjener Jakob etter.» For han tenkte: «Jeg vil gjøre ham forsonlig stemt med den gaven jeg sender foran meg. Siden vil jeg tre fram for ham; kanskje han da tar vennlig imot meg.»
21. Trellene drog i forveien med gaven. Men selv ble Jakob i leiren den natten.
22. Samme natten stod han opp, tok de to konene sine, de to trellkvinnene og de elleve sønnene og gikk over vadet ved Jabbok.
23. Han satte dem over elven, og alt det han eide, førte han også over.
24. Jakob var nå alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham, helt til det grydde av dag.
25. Da mannen så at han ikke kunne vinne over Jakob, gav han ham et slag over hoften, så den gikk av ledd mens de kjempet.
26. Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
27. «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob,» svarte han.
28. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. For du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»
29. Da bad Jakob: «Kjære, si meg navnet ditt!» Han svarte: «Hvorfor spør du etter navnet mitt?» Så velsignet han ham der.
30. Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.»
31. Med det samme han kom forbi Penuel, rant solen. Og han haltet på grunn av hoften.
32. Derfor er det så den dag i dag at israelittene aldri spiser muskelen over hofteskålen, fordi Jakob fikk et slag på hofteskålen, over hoftemuskelen.