8. Og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som Jehiel av Gersjon-ætten hadde tilsyn med.
9. Folket gledet seg over deres gavmildhet. For helhjertet kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David var meget glad for det.
10. I nærvær av hele forsamlingen priste David Herren og sa: Lovet være du, Herre, vår ættefar Israels Gud, fra evighet til evighet!
11. Herre, din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet og har alt i din makt.
12. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Alt har du makt til å gjøre stort og sterkt.
13. Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.
14. For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg; vi gir det vi har fått av deg.
15. For ditt ansikt er vi fremmede og gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge og uten håp.
16. Herre, vår Gud! All denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra deg, og alt er ditt.