10. I nærvær av hele forsamlingen priste David Herren og sa: Lovet være du, Herre, vår ættefar Israels Gud, fra evighet til evighet!
11. Herre, din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet og har alt i din makt.
12. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Alt har du makt til å gjøre stort og sterkt.
13. Så takker vi deg nå, vår Gud, og priser ditt herlige navn.
14. For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg; vi gir det vi har fått av deg.
15. For ditt ansikt er vi fremmede og gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge og uten håp.
16. Herre, vår Gud! All denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra deg, og alt er ditt.
17. Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og gjerne vil ha oppriktighet. Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette. Og nå har jeg sett med glede at ditt folk som er til stede her, villig gir deg sine gaver.
18. Herre, du Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud! La alltid ditt folk ha slike tanker i hjerte og sinn, og vend deres hjerte til deg!
19. Gi min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder dine lover og bud og forskrifter, fullfører alt som skal gjøres, og reiser det prektige byggverket som jeg har gjort forberedelser til.
20. Siden sa David til alle som var samlet: «Pris Herren deres Gud!» Og hele forsamlingen priste Herren, fedrenes Gud. De knelte og bøyde seg til jorden for Herren og for kongen.
21. Neste morgen bar de fram slaktoffer for Herren og ofret brennoffer til ham: tusen okser, tusen værer og tusen lam med drikkofrene som hører til, store mengder slaktoffer for hele Israel.
22. Den dagen spiste og drakk de for Herrens ansikt med stor glede. For annen gang gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge. De salvet ham til fyrste for Herren, og Sadok salvet de til prest.
23. Salomo satte seg på Herrens trone som konge etter David, sin far, og han hadde lykken med seg. Hele Israel viste lydighet mot ham.
24. Alle høvdingene og heltene og alle sønnene til kong David hyllet Salomo som konge.
25. Hele Israel ble vitne til at Herren gjorde Salomo stor og mektig og gav ham en kongelig verdighet som ingen konge i Israel før ham hadde hatt.
26. David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.
27. Hans regjeringstid var førti år. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem.