1. Siden sa kong David til alle som var kommet sammen: Salomo, sønnen min, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og veik, og arbeidet er stort. Dette prektige byggverket skal jo ikke være for mennesker, men for Herren Gud.
2. Til huset for min Gud har jeg etter beste evne skaffet til veie gull til det som skal være av gull, sølv til det som skal være av sølv, bronse til det som skal være av bronse, jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre. Jeg har også samlet karneol og steiner til innfatning, turkis og mosaikksteiner, alle slags edle steiner og marmor i mengde.
3. Av kjærlighet til min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til bygningen, foruten alt jeg har samlet til det hellige hus,
4. tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og sju tusen talenter renset sølv til å kle veggene i templet med.
5. Så blir det gull og sølv til alt som skal være av gull og sølv, til all slags arbeid som kunstnerne skal utføre. Hvem er nå villig til å fylle sine hender med gaver og komme til Herren i dag?
6. Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og Israels stammehøvdinger, tusenmannsførerne og hundremannsførerne og de som ledet arbeidet i kongens tjeneste.
7. Fem tusen talenter og ti tusen dareiker gull, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus.
8. Og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som Jehiel av Gersjon-ætten hadde tilsyn med.
9. Folket gledet seg over deres gavmildhet. For helhjertet kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David var meget glad for det.
10. I nærvær av hele forsamlingen priste David Herren og sa: Lovet være du, Herre, vår ættefar Israels Gud, fra evighet til evighet!