21. for den andre halvparten av Manasses stamme, den i Gilead, Jiddo, sønn av Sakarja; for Benjamin Ja’asiel, sønn av Abner;
22. for Dan Asarel, sønn av Jeroham. Dette var høvdingene for Israels stammer.
23. David tok ikke tallet på dem som var under tjue år; for Herren hadde sagt at han ville la israelittene bli tallrike som stjernene på himmelen.
24. Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte det ikke. Guds vrede kom over Israel for dette, og tallet ble ikke ført opp i kong Davids årbøker.
25. Asmavet, sønn av Adiel, hadde tilsyn med kongens skatter, og Jonatan, sønn av Ussia, med lagrene ute på landet, i byer, landsbyer og festningstårn.
26. Esri, sønn av Kelub, hadde tilsyn med dem som arbeidet på marken og dyrket jorden.
27. Sjimi fra Rama så til med vingårdene og Sabdi fra Sjefam med lagrene av vin som fantes i vingårdene.
28. Ba’al-Hanan fra Geder hadde tilsyn med oliventrærne og morbærtrærne i Sjefela og Joasj med lagrene av olje.
29. Sjitrai fra Saron så til med storfeet som beitet i Saron, og Sjafat, sønn av Adlai, med storfeet i dalene,
30. Obil fra Ismael med kamelene, Jekdeja fra Meronot med eslene,
31. og Jasis, hagritten, med småfeet. Alle disse var tilsynsmenn over kong Davids eiendommer.
32. Jonatan, Davids farbror, var hans rådgiver. Han var en klok og skriftkyndig mann. Jehiel av Hakmon-ætten tok seg av kongens sønner.
33. Akitofel var kongens rådgiver, og Husjai av Arak-ætten var hans venn.
34. Akitofels ettermann var Jojada, sønn av Benaja, og så Ebjatar. Joab var kongens hærfører.