4. Kongen stod likevel fast på det han hadde sagt, og gav ikke etter for Joab.Så drog Joab av sted og fór omkring i hele Israel. Da han kom tilbake til Jerusalem,
5. la han fram for kongen det tallet folketellingen hadde gitt. I hele Israel var det elleve hundre tusen våpenføre menn og i Juda fire hundre og sytti tusen.
6. Levi og Benjamin hadde han ikke tatt med i tellingen; for Joab syntes det var en avskyelig befaling kongen hadde gitt.
7. Det som hadde hendt, var ondt i Guds øyne; derfor ville han straffe Israel.
8. Da sa David til Gud: «Jeg gjorde en stor synd da jeg lot dette skje. Nå må du tilgi din tjener den misgjerning han har gjort. Jeg har båret meg tåpelig at.»
9. Men Herren talte til Gad, Davids seer:
10. «Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det du vil.»
11. Gad gikk til David og sa til ham: «Så sier Herren: Nå kan du velge,
12. enten hungersnød i tre år, eller at du må være på flukt for fiendene dine i tre måneder, uten at du kommer unna deres sverd, eller at pesten, Herrens sverd, farer over landet i tre dager, og at Herrens engel volder ødeleggelse i hele Israels rike. Tenk nå etter hva jeg skal svare ham som har sendt meg.»
13. David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men i menneskehånd vil jeg ikke falle.»