14. Så lot Herren en pest komme over Israel, og det døde sytti tusen mann av folket.
15. Gud sendte engelen til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han skulle til å gjøre det, fikk Herren se det. Da endret han sin plan og stanset ulykken. Han sa til engelen som herjet: «Det er nok! Ta nå hånden tilbake!» Herrens engel stod da på treskevollen til jebusitten Ornan.
16. Da David så opp, fikk han øye på Herrens engel som stod mellom himmel og jord, med løftet sverd, som han rakte ut mot Jerusalem. David og de eldste som var kledd i botsdrakt, kastet seg da til jorden.
17. Og David sa til Gud: «Å, jeg som gav påbud om at folket skulle telles! Det er jeg som har syndet og båret meg ille at. Men disse som er min hjord, hva ondt har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min ætt, men spar ditt folk for pesten!»
18. Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp til jebusitten Ornans treskevoll og reise et alter for Herren der.
19. Og David gikk dit, slik som Gad hadde sagt i Herrens navn.
20. Ornan holdt nettopp på å treske hvete. Da han snudde seg, fikk han se engelen, og de fire sønnene som var med ham, gjemte seg.
21. Da David kom, så Ornan opp, og fikk øye på kongen. Straks gikk han bort fra treskevollen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22. Da sa David til ham: «La meg få treskevollen din, så jeg kan bygge et alter for Herren der. La meg få den for full pris, så folket kan bli befridd for pesten.»
23. «Bare ta den!» sa Ornan. «Min herre kongen må gjøre det han synes er best. Her gir jeg deg oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeoffer. Alt skal være en gave fra meg.»
24. Men kong David svarte: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt, og gi det til Herren; jeg vil ikke bære fram brennoffer som jeg har fått for ingenting.»
25. Så veide David opp seks hundre sekel gull og gav Ornan for treskevollen.