9. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo i sitt land og aldri bli uroet mer. Voldsmenn skal ikke lenger skade dem som i gamle dager.
10. Slik har det vært siden den gang jeg satte dommere over mitt folk Israel. Men jeg tvang alle dine fiender under deg. Og nå forkynner jeg deg at Herren vil bygge et hus for deg.
11. Når din tid er til ende og du går til dine fedre, da vil jeg la en av dine ætlinger stå fram som din etterfølger, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
12. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid.
13. Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg. Min troskap vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.
14. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. –
15. Alle disse ord, hele denne åpenbaringen, bar Natan fram for David.
16. Da gikk kong David inn og ble der for Herrens ansikt og sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er min ætt, siden du har ført meg helt til nå?
17. Og enda syntes du dette var for lite, Gud. Derfor har du talt om din tjeners ætt langt fram i tiden. Og du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18. Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist meg? Du kjenner jo din tjener.
19. Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort så store ting.
20. Herre, ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.
21. Hvem er som ditt folk Israel? Fins det et eneste folk på jorden som Gud selv kom og fridde ut og gjorde til sitt eget folk? Du skapte deg et navn ved storverk og under da du drev andre folk bort for ditt folk som du fridde ut av Egypt.