16. Da gikk kong David inn og ble der for Herrens ansikt og sa: Hvem er vel jeg, Herre Gud, og hva er min ætt, siden du har ført meg helt til nå?
17. Og enda syntes du dette var for lite, Gud. Derfor har du talt om din tjeners ætt langt fram i tiden. Og du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18. Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist meg? Du kjenner jo din tjener.
19. Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort alt dette store og kunngjort så store ting.
20. Herre, ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører.