1. Hele Israel kom sammen hos David i Hebron og sa: «Du vet, vi er av samme kjøtt og blod som du.
2. Allerede for lenge siden, da Saul var konge, var det du som førte Israel både ut i striden og hjem igjen. Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
3. Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem der for Herrens åsyn. Og de salvet David til konge over Israel, etter det ord Herren hadde talt gjennom Samuel.
4. David og hele Israel drog nå til Jerusalem – det er Jebus; der bodde jebusittene.
5. Innbyggerne i Jebus sa til David: «Her kommer du aldri inn!» Men David inntok Sion-borgen, som nå heter Davids-byen.
6. David sa: «Den som først feller en jebusitt, skal være høvding og fører.» Joab, Serujas sønn, kom først opp, og han ble høvding.
7. David slo seg ned i borgen; derfor kalte de den Davids-byen.
8. Han bygde byen rundt omkring, fra Millo og utover. Og Joab bygde opp igjen resten av byen.
9. David fikk større og større makt, for Herren, Allhærs Gud, var med ham.
10. Dette er de fremste blant Davids krigere. Sammen med hele Israel gav de hans kongedømme sterk støtte, så de fikk gjort ham til konge etter Herrens ord om Israel.
11. Davids krigere var: Først Jasjobam av Hakmon-ætten, som var høvding for de tre. Det var han som svinget spydet over tre hundre falne på én gang.