18. Ba’alat og Tamar i ødemarken der i landet,
19. alle byene hvor Salomo hadde lagerhus, de byene hvor han hadde vognene og hestene sine, og alt det andre som han fikk lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon, i hele det riket han rådde over.
20. Alle som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt,
21. etterkommerne etter disse folkene, så mange som ennå var igjen i landet, fordi israelittene ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem gjorde Salomo til pliktarbeidere, og det har de vært til denne dag.
22. Men av israelittene satte han ingen til å gjøre trellearbeid; de var krigere, hoffmenn, høvdinger, våpensveiner og høvedsmenn for stridsvognene og hestfolket.
23. Tallet på de arbeidsformennene Salomo hadde, var fem hundre og femti. De hadde tilsyn med arbeidsfolkene.
24. Så snart faraos datter hadde flyttet fra Davids-byen opp til det huset han hadde bygd for henne, gikk han i gang med å bygge Millo.