2. Han sendte bud inn i byen til Akab, kongen i Israel,
3. med denne meldingen: «Så sier Benhadad: Sølvet og gullet ditt tilhører meg, og de vakreste av konene og barna dine er mine.»
4. Israels-kongen svarte: «Det skal være som du sier, herre konge. Jeg tilhører deg med alt det jeg har.»
5. Sendebudene kom igjen og sa: «Så sier Benhadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Du skal gi meg sølvet og gullet og konene og barna dine.
6. I morgen på denne tiden sender jeg folkene mine til deg for å ransake både slottet ditt og husene til dine menn, og alt det du setter pris på, skal de ta med seg.»
7. Da kalte Israels-kongen sammen alle de eldste i landet og sa: «Nå kan dere tydelig se at han bare vil oss vondt. Da han sendte bud til meg, krevde han konene og barna mine, sølvet og gullet mitt, og jeg nektet ham det ikke.»
8. Alle de eldste og hele folket sa da til ham: «Hør ikke på ham og gi ikke etter!»
9. Akab sa til sendebudene fra Benhadad: «Si til min herre kongen at alt det han sendte bud til meg om første gangen, det skal jeg gjøre. Men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene drog bort og bar svaret fram.
10. Enda en gang sendte Benhadad bud til ham og sa: «Måtte gudene la meg bøte både nå og siden dersom det blir nok grus igjen av Samaria til å fylle nevene på alle som er med meg.»
11. Israels konge svarte: «Si til ham at den som binder sverdet om seg, ikke må skryte likesom den som tar det av seg.»
12. Benhadad fikk denne meldingen mens han og de andre kongene satt og drakk i Sukkot. Han sa til mennene sine: «Still dere opp!» De stilte seg opp for å storme byen.