17. Fogdenes menn drog først ut. Benhadad hadde sendt ut folk, og de kom og meldte at noen menn hadde dratt ut fra Samaria.
18. Da sa han: «Ta dem levende, enten de kommer i fredelig ærend eller for å kjempe.»
19. Fogdenes menn og hæren som fulgte dem, drog ut av byen.
20. De hogg ned hver sin mann. Arameerne flyktet, og israelittene forfulgte dem. Arameerkongen Benhadad slapp unna på en hest sammen med noen ryttere.
21. Siden drog Israels konge selv ut og tok hestene og vognene deres. Slik vant han en stor seier over arameerne.
22. Da trådte profeten fram for Israels konge og sa til ham: «Rust deg til strid! Tenk nøye etter hva du vil gjøre. For neste år kommer arameerkongen igjen og går til angrep på deg.»
23. Arameerkongens menn sa til sin konge: «Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.
24. Dette skal du gjøre: Avsett alle disse kongene og sett stattholdere i deres sted.
25. Bygg opp en hær som er like stor som den du mistet, og skaff deg like mange hester og vogner! La oss så kjempe mot dem på slett mark. Da vil vi sikkert slå dem.» Kongen lyttet til rådet og gjorde som de sa.
26. Året etter mønstret Benhadad arameerhæren. Han førte den til Afek for å kjempe mot Israel.
27. Israelittene ble også kalt til våpen og fikk utstyr. De drog ut mot arameerne og leiret seg rett imot dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte hele sletten.
28. Da kom gudsmannen fram for Israels konge og sa til ham: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt at Herren bare er en fjellgud og ikke en gud i dalene, så vil jeg gi hele denne store flokken i din hånd, og dere skal sanne at jeg er Herren.»
29. I sju dager lå hærene rett imot hverandre, men den sjuende dagen kom det til strid. Israelittene felte på én dag hundre tusen mann av fotfolket til arameerne.