16. Så gikk Obadja sin vei. Han møtte Akab og fortalte ham dette, og Akab gikk for å møte Elia.
17. Med det samme Akab fikk se Elia, sa han: «Er du her, du som fører ulykke over Israel?»
18. Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din ætt. For dere har sviktet Herrens bud og fulgt Ba’al-gudene.
19. Men send nå bud omkring og kall hele Israel sammen hos meg på Karmel-fjellet, og like ens de fire hundre og femti Ba’al-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.»
20. Så sendte Akab bud omkring til alle israelittene og stevnet profetene sammen på Karmel-fjellet.
21. Elia trådte fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så hold dere til ham; og er Ba’al Gud, så hold dere til ham!» Men folket svarte ikke et ord.
22. Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Ba’als profeter er det fire hundre og femti.