3. Ta med deg ti brød, noen kaker og en krukke med honning og gå til ham; så sier han deg nok hvordan det skal gå med gutten.»
4. Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og drog til Sjilo og kom til Akias hus. Akia kunne ikke se; han var stiv i blikket fordi han var så gammel.
5. Men Herren hadde sagt til ham: «Nå kommer Jeroboams kone og vil spørre deg til råds om sønnen sin; for han er syk. Så og så skal du svare henne. Men når hun kommer, vil hun late som om hun er en annen.»
6. Da Akia hørte lyden av hennes fottrinn i døren, sa han: «Kom inn, du Jeroboams kone! Hvorfor later du som om du er en annen? Jeg har fått et tungt budskap til deg.
7. Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg løftet deg opp av folket og satte deg til fyrste over Israel, mitt folk.
8. Jeg rev riket fra Davids-ætten og gav det til deg. Men du har ikke vært som David, min tjener. Han holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han bare gjorde det som var rett i mine øyne.
9. Men du har båret deg verre at enn alle de som var før deg. Du har gått bort og laget deg andre guder, støpte gudebilder. Slik har du gjort meg harm, og du har vendt meg ryggen.
10. Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde alle mannfolk i hans ætt i Israel, både store og små. Og jeg vil feie etter Jeroboams ætt som når en feier bort avfall til det ikke er et grann igjen.
11. Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene ete opp, og den som dør ute på marken, skal fuglene under himmelen ete opp. Herren har talt.
12. Du skal nå gå hjem igjen. Med det samme du setter din fot i byen, kommer barnet til å dø.
13. Hele Israel skal holde lik-klage over gutten og følge ham til graven. For han er den eneste av Jeroboams ætt som Herren, Israels Gud, har funnet noe godt hos.
14. Men Herren vil la det fremstå en konge over Israel, som skal utrydde Jeroboams ætt. Nå er dagen kommet
15. da Herren skal slå israelittene, så de blir lik sivet som svaier hit og dit i vannet. Han skal rykke dem opp av dette gode landet som han gav deres fedre, og spre dem bortenfor Eufrat, fordi de laget seg Asjera-pæler og gjorde Herren harm.
16. Han vil gi Israel i fiendens vold, fordi Jeroboam syndet som han gjorde, og fikk Israel med på sin synd.»
17. Jeroboams kone drog nå av sted og kom hjem igjen til Tirsa. Med det samme hun satte foten på dørstokken i huset, døde gutten.
18. Hele Israel fulgte ham til graven og holdt sørgehøytid over ham. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Akia.
19. Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene han førte, og hvordan han styrte, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
20. Jeroboam regjerte i tjueto år. Så gikk han til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.