18. Hele Israel fulgte ham til graven og holdt sørgehøytid over ham. Det gikk som Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Akia.
19. Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om krigene han førte, og hvordan han styrte, det er skrevet opp i Israels-kongenes krønike.
20. Jeroboam regjerte i tjueto år. Så gikk han til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab ble konge etter ham.
21. Rehabeam, Salomos sønn, var blitt konge i Juda. Han var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den byen Herren hadde utvalgt i alle Israels stammer og gjort til bolig for sitt navn. Hans mor hette Na’ama og var fra Ammon.
22. Folket i Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Med syndene sine egget de ham til harme enda mer enn fedrene deres hadde gjort.
23. De bygde seg offerhauger og reiste steinstøtter og Asjera-pæler på hver høy haug og under hvert frodig tre.
24. Det var tilmed folk i landet som drev tempelutukt. De tok etter all den styggedommen som gikk for seg hos de folkeslagene Herren hadde drevet bort for israelittene.
25. Så hendte det i Rehabeams femte regjeringsår at Sjisjak, kongen i Egypt, gjorde en hærferd mot Jerusalem.
26. Han tok alle skattene både i Herrens hus og i kongens slott. Han tok også alle gullskjoldene som Salomo hadde fått laget.
27. Isteden fikk kong Rehabeam laget bronseskjold, og han satte høvdingene over livvakten som voktet slottsporten, til å ta vare på dem.
28. Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene disse skjoldene og tok dem så med seg tilbake til vaktrommet.
29. Det som ellers er å fortelle om Rehabeam og alt det han utrettet, er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.