14. men svarte slik som de unge hadde rådd ham til: «Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre det tyngre. Min far tuktet dere med sveper, men jeg vil tukte dere med piggremmer.»
15. Kongen hørte ikke på folket. Herren laget det så for å oppfylle det ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Akia fra Sjilo.
16. Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, gav de ham dette svaret:«Hva del har vi i David?Vi har ingen lodd i Isais sønn.Hjem til teltene, Israel!David, sørg nå ¬for ditt eget hus!»Så drog israelittene hjem igjen.
17. Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn de som bodde i byene i Juda.
18. Kong Rehabeam sendte Adoniram til dem, han som hadde tilsyn med pliktarbeidet. Men israelittene steinet ham i hjel, og Rehabeam selv måtte i all hast stige opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.
19. Slik falt Israel fra Davids ætt, og slik har det vært til denne dag.
20. Da Israels folk fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud på ham og hentet ham til tinget. Der gjorde de ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme holdt fast ved Davids ætt.
21. Så snart Rehabeam var kommet til Jerusalem, samlet han hele Juda-folket og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigere. De skulle kjempe mot Israels rike og vinne kongemakten tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
22. Da kom Herrens ord til gudsmannen Sjemaja, og det lød så:
23. «Si til Juda-kongen Rehabeam, Salomos sønn, til hele Juda- og Benjamin-ætten og til resten av folket: