18. De brøt opp fra Midjan og kom til Paran. Der fikk de med seg noen menn og kom så til Egypt, til farao, kongen i landet. Han gav Hadad et hus, sørget for mat til ham og lot ham få jord.
19. Farao fikk stor godvilje for Hadad og lot ham få sin svigerinne, søsteren til dronning Takpenes, til kone.
20. Med henne fikk Hadad en sønn, Genubat. Takpenes oppfostret Genubat i faraos hus, og siden var han der sammen med faraos sønner.
21. Mens Hadad var i Egypt, fikk han vite at David hadde gått til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død. Da sa han til farao: «La meg nå få dra hjem til mitt eget land.»
22. Farao spurte: «Hva er det du savner her hos meg siden du vil dra hjem til landet ditt?» Han svarte: «Jeg savner ingen ting, men la meg få dra likevel.»
23. Gud lot Salomo få enda en motstander. Det var Reson, sønn av Eljada. Han hadde rømt fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba.
24. Reson samlet folk omkring seg og ble høvding for en røverflokk. De drog til Damaskus, slo seg ned der og gjorde seg til herrer i byen.
25. Reson lå i strid med Israel så lenge Salomo levde. Både han og Hadad voldte Israel skade. Han var konge over Aram og hatet Israel.
26. Jeroboam, sønn av Nebat, fra Sereda i Efraim var en av Salomos menn. Hans mor hette Serua og var enke. Han gjorde opprør mot kongen.
27. Slik gikk det til da Jeroboam reiste seg mot kongen: Salomo holdt på med å bygge Millo og tette åpningen i muren omkring byen som bar navn etter hans far David.
28. Nå var Jeroboam en dyktig kar, og da Salomo så at denne unge gutten gjorde godt arbeid, satte han ham til oppsynsmann over alt pliktarbeidet som Josefs ætt måtte gjøre.
29. Så hendte det en gang på denne tiden at Jeroboam gikk ut av Jerusalem. Da møtte han profeten Akia fra Sjilo på veien, og han hadde en ny kappe på seg. De to var alene ute på marken.