1. Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. (2) Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
2. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
3. Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
4. De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.
5. Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.