6. For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7. men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8. Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
9. Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10. Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11. Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12. Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13. Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14. Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15. Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16. når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17. Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18. Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,