4. Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6. Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7. For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8. De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9. En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10. Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11. De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12. Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13. Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14. Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.