9. Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10. Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11. Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.