4. For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
5. og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
6. Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt* til ett sted?
7. Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
8. for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
9. Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.