4. Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen.
5. Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister.
6. Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp.
7. Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt.
8. Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere.