1. Da tok Job til orde og sa:
2. Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3. For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4. For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5. Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?