1. Da tok Job til orde og sa:
2. Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten!
3. For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse.
4. For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig.
5. Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr?
6. Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite?
7. Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat.
8. Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp!
9. Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd!
10. Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord.