1. Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2. Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3. Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*?
4. Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5. Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort.
6. Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7. Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8. Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9. men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10. Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11. Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12. Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.