1. Da tok Job til orde og sa:
2. Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.
3. Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?
4. Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;
5. jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte.
6. Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7. Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8. Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9. Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.