3. Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.
4. Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!
5. For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen*; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet.
6. Elam* bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir** har tatt dekket av sitt skjold.
7. Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.
8. Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset*,
9. og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,