22. Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
23. Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24. Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
25. Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*.